Snart ferie

Jeg gleder meg til at turen skal gå til LONDON! Musicals, shopping, Starbucks, sightseeing og en god del andre gøye saker.

Livet er ikke alltid strålende. Og hver dag kan ha en million forskjellige følelser. Men til syvende og sist er det vel egentlig ganske greit...

Om morgenen er det ikke alltid like greit å være menneske... Men det tar seg stort sett opp etter hvert!

Ha en god dag, enten du sviner eller ikke!

Fort gjort å glemme

I helga har jeg vært på felleshelg på Hald. Det var veldig koselig. Vi var sju fra skoleåret 06/07, og så var det mange andre morsomme mennesker. Og felles for dem alle var et enormt engasjement for verden, for å bekjempe fattigdom, og for å spre det gode budskapet om Jesus. Særlig merket jeg det på de som hadde gått på Hald i fjor. For meg selv, som ikke hadde vært på Hald på to og et halvt år, og der det var enda lenger siden Kenya, merket jeg at engasjementet virkelig hadde sløvnet hen. Særlig etter at jeg begynte å jobbe, og har måttet finne meg til rette i en ny by, har det vært veldig lett å fokusere på meg selv. Men jeg har gjort noe ikke alle andre har gjort. Jeg har bodd i Kenya i et halvt år, og har sett slum og fattigdom på nært hold. Og selv om det ikke alltid var en dans på roser å være der, er det noen bilder som har festet seg. Den søte jenta med den skitne, rosa kjolen som alltid strålte ved synet av oss mzunguer. Tanken på at ei av jentene på Tulip hadde blitt jaget av onkelen bort fra hjemmet sitt med en stor kniv. Synet av søppel over alt, og geitene som gikk og beitet der. Personene i rullestol, eller uten bein, som satt og tigget i Allsopps. Nå har jeg fått en påminning, men hva vil jeg gjøre med det? Det var temaet under felleshelga. Fremdeles vet jeg ikke helt hva, men jeg er ute på leting.

Fin sang

Jeg legger egentlig inn denne sangen for å teste hvordan man legger ut YouTube-videoer på bloggen. Men samtidig synes jeg det er en veldig fin sang som jeg har hørt mye på i det siste. Full av håp!

Vaksine?

Jeg trodde egentlig aldri at jeg skulle tenke på å vaksinere meg mot svineinfluensa, men nå er jeg jammen meg i tvil, gitt. Jeg prøver å tenke for og imot, og her er en liten liste:

For:
Jeg er 25 år, og dermed i den aldersgruppa med flest tilfeller, sannsynligvis fordi vi ikke har hatt et lignende virus flyvende rundt før.

Jeg har allerede vært syk to ganger i høst, og vil ikke bli syk en gang til.

Selv om jeg ikke har noen sykdommer (unntatt kronisk hodepine og dårlig mage) kan jeg faktisk dø av svineinfluensa. Prosenten av friske mennesker som dør er høyere enn først antatt.

Jeg kan jo gjøre det i solidaritet, for å unngå å bli syk og smitte mennesker i risikogruppene, og de treffer jeg jo mange av.

Mot:
Vaksinen har ikke blitt skikkelig testa ut, og kan ha uante bivirkninger. Folk snakker om nyresvikt, nervesykdom, eller rett og slett influensa. Da er det vel bedre å få influensa...

Det virker på meg som litt hysterisk å vaksinere seg for friske mennesker...

Som sagt er jeg jo frisk, jeg trener og spiser sunt (og skryter av meg selv), så kroppen min burde ha gode forutsetninger for å takle influensa.


Men jeg har jo noen uker på å bestemme meg på. Først skal jo risikogruppene vaksineres. Noen synspunkter?

10 år yngre

Det programmet provoserer meg noe så sinnsykt! Det begynte veldig bra med at folk skulle lære seg å kle seg for figuren sin, bruke rett sminke og få en fin hårfrisyre. Men så. Nå er det kosmetisk kirurgi, og det som nesten provoserer meg mest: skalfasetter og tannproteser på damer i 40-årene bare fordi de har litt skeive tenner, som kanskje har begynt å se litt gule ut. Akkurat som om det ikke er normalt... Lurer på hva de hadde gjort med mine tenner? De hadde vel trukket dem ut av munnen min, og latt meg gå med gebiss resten av livet. Hmmm... Jeg har jo litt for mye mellomrom mellom noen av tennene mine. Kanskje jeg rett og slett bare må erstatte dem?

Morsomt skue

Da jeg var ute på tur i Djupadalen forleden dag etter at det var blitt mørkt, kom det to lys mot meg. Det ene var i ca en meters høyde, det andre omtrent en meter over det. Det så nesten ut som en elg som hadde en lykt rundt halsen og et rundt det ene hornet. Jeg ventet spent på å se denne elgen som hadde vett til å utstyre seg mot mørket. Men etter hvert som elgen kom nærmere, kunne jeg konstatere at det var en syklist med lykt på sykkelen og på hjelmen.

Hmmm... Det at jeg skriver blogginnlegg som dette, betyr det at det skjer litt for lite spennende i livet mitt akkurat nå? Eller er det sånn som det heter i sangen til Jaa9 og OnklP at blogging er vår tids blotting?

Et spørsmål på tampen: Er Ane Brun svensk? Sitter her og ser på en konsert med henne på NRK1 i de sene nattetimer, og hun snakker svensk. Ikke svorsk. Men plutselig slår hun over til norsk. Hva skjer 'a?

Fred

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
Johannes 14.27

You're the God of this city