Etter nok en dag på jobb på sykehjemmet, har jeg blitt enda sikrere:
Jeg vil ikke bli gammel
Jeg vil ikke bli enke. Tenk å ha levd over 50 år sammen med samme person, før han plutselig tar kvelden, og du blir sittende der helt alene. (Tror jeg skal finne meg en 15åring, så stryker jeg med først...)
Jeg vil ikke bli pleietrengende. Jeg har lyst å gå på toalettet selv, dusje mer enn en gang i uken, og har ikke lyst til at flere forskjellige pleiere skal gå inn på badet mens jeg er naken.
Jeg vil ikke bli dement. Jeg vil ikke i en alder av 98 år sitte og vente på foreldrene mine, før jeg nok en gang blir minnet om at de døde for 40 år siden.
Jeg vil ikke være lite førlig i beina, og sitte i en stol hele dagen.
Jeg vil ikke bli tunghørt. Jeg vil ta del i samtaler, og jeg vil ikke at folk skal synes det er et ork å snakke med meg.
Jeg vil ikke bli svaksynt. Jeg vil se den vakre naturen, og alle de vakre menneskene.
Jeg vil ikke spise fjordlandmiddag hver dag...
MEN
Jeg kan gjerne bli som min elskede bestemor. 88 år gammel, hjemmeboende og klar i toppen. Hun er nesten den eneste i familien som ikke bruker briller... Klarer seg selv, men har fire døtre og fire barnebarn som kan hjelpe til der det trengs, og som kommer på besøk for å drøse. Hun nyter dagene med kyssord og hagearbeid og Nytt Liv Media på radioen. Men de siste fem årene dessverre uten bestefar ved sin side, og med et høreapparat i hvert øre.