Out of time and reach!

I helga var vi på blåtur med Hald, på Hynnekleiv leirsted i Froland kommune. Med regelen: ikke lov med mobiltelefon eller klokke, det måtte vi levere inn. Alt skulle vi ta som det kom, og vi hadde ikke peiling på verken hvor vi skulle, eller hva vi skulle gjøre der. En smule skeptisk, kan du vel si.

Men det var så utrolig gøy! Vi holdt på med teambuildingsaktiviteter ute i skauen. Me like! Jeg foretok for første gang i hele mitt liv et tillitsfall. Det vil si at jeg sto på en liten høyde (mellom 1 og 1,5 meter), og skulle falle bakover, og de andre skulle ta imot meg. Jeg er så stolt over at jeg gjorde det. Og det lærte meg noe om mitt forhold til Gud også. Det var et skikkelig tillitsfall å begynne på Hald. Tilbake til internat og matsal, uten å kjenne ei flis, og seks måneder i et land langt borte. Men Gud har vist at jeg hadde grunn til å stole på ham, for jeg har det jo bra her. Og jeg skal ha the year of my life!!!!!! Skriver jeg litt for mye engelsk, er det fordi all undervisning er på engelsk her, og jeg snakker engelsk nesten hele dagen...
God gang, fiskestang. Og ha en fin dag.

Hanne Liv













Neema fra Tanzania i skauen












Skikkelig koselig med bål og gitar nede ved vannet:)













Ellers må jeg få lagt inn en liten depp i all denne gleden: Viking tapte, igjen... Og det ser ut til å gå riktig så ille med plassen i tippeligaen. Men de kan fremdeles komme seg opp og fram. De er jo et eliteserielag!

Stakkar Pluto!

Nå er Pluto, tidligere den ytterste planeten, redusert i status. Den må nøye seg med å være dvergplanet, sammen med Ceres og Xena. Den internasjonale astronomiske union (IAU) har krangla hardt og brutalt, og kommet fram til at de vil bo i et solsystem som er enda mindre og enda mer ubetydelig i det store universet enn det var fra før.
Personlig synes jeg dette er ganske merksnodige greier, og det er derfor jeg blogger om det. Jeg har alltid likt å ha Pluto ytterst, så visste jeg i alle fall det. Nå er det Neptun som har fått den rollen, og jeg forbinder ikke så mye med navnet Neptun som med Pluto. Han er jo som kjent hunden til Mikke Mus, og det er ikke å forakte.
I VG sin artikkel har administrerende direktør i norsk romsenter, Bo Andersen, et skikkelig gullkorn:

"Han har selv sett Pluto. - Den ser ut som en lys prikk, sier han. "

Min største bekymring nå som Pluto ikke er planet lenger, er at jeg ikke kan bruke huskeregla jeg en gang lærte i Donald for å holde orden på rekkefølgen av planetene.

Min Venn Jorden Må Justere Seg Under Noen Planeter (Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto).

Nå må jeg selv finne en huskeregle:

Mitt Virkelige Jeg Må Juble Siden Ugla Nusser... Not quite...

Er det bare jeg som synes dette er litt rart?

Jeg har blitt bestukket

Nå har eg tre fine, små prikker øverst på den venstre armen min. Det gikk veldig fint. Gjorde vondt i någen få minutter, og så va d finito finale. Ingen besvimelse eller sammenbrudd. Og det e alle vaksinene eg trenge å ta for å færra te Kenya. Sånn bortsett fra det ska me ta någen morsomme malariatabletter. De kan føre til hallusinasjoner og depresjon og hjerneskade. Så de glede eg meg te. Me ska ta de nå før me reise for å finna ud om me tåle de. Så viss eg skrive någe skikkelig merksnodig på bloggen så kan det vær at det skyldes de tablettene. Ellers ska du ikkje se bort i fra at forklaringen e at eg e den eg e.
Eg vil ellers benytta anledningen te å ønska Berit en nydelig tur i mårå. Eg komme te å savna deg!!!!!! Mi hermana.................

Nille e en god butikk

Her på Hald går me på skule te klokkå 16. Dermed stenge butikkane i Mandal city før eg får komt meg ner for å sjå. Men Nille i Amfisenteret e åpen, og det e der eg har handla mest her, muligens med unntak av Ica som ligge rett øve veien fra skulen. På Nille har eg kjøpt saks, "padde", lim, tannglass og strikkepinner. Nå ska eg begynne å strikke sokker trur eg.
Ellers e der masse festlige mennesker her. Og undervisningen e bra. Og eg har fått lampe over sengå mi så nå kan eg lesa litt før eg sovne óg.

Pjepp pjepp

Nå e eg på Hald. Koselig.
Livet te nå har bestått av å hilsa på alle de nye, skumle menneskene (de fleste har eg hilst på minst tri ganger), spisa mad å få informasjon om koss livet ska vær de neste seks ugene, før eg faktsisk, omsider, tar turen ner te Kenya. Glede meg!!!
Pjepp, pjepp, får sjå om eg kan ta meg en tur ut i Guds frie natur i det nydelige været i Mandal og bonda med någen løgnasser.

Et par timer senere:
Nå har eg vært på gåtur te Mandal. Å d e en kjempefine by! Eg ska bu her når eg blir gammale! Eg har funne huset mitt, det ser ut som et skikkelig herskapshus. Å d e ikkje langt frå havnå. Eg ska ha en båd, og så ska eg ud å råna me barnebarnå mine, og så ska eg sitta på strandå og glo. De har forresten kjempefine strand her! Så eg ser for meg et godt liv her i Mandal city. Men det e ennå ei stund te, og eg ska nyda livet her nå, og så ska eg nyda livet i Mandal ittepå.
Hurra!

Sommerferie:)

Nå e eg ferdig med sommerjobben min, og har nøyaktig to dager sommerferie før eg ska begynna på Hald.
Eg glede meg forresten voldsomt te å begynna der! Tror det blir et fantastisk år!

Hvordan bli gift med en gammel riking

VGnett hadde en fantastisk sak på forsiden sin i dag: Slik gifter du deg rik. Jeg har lært masse, og her er ting jeg skal begynne med:

• Opphold deg der de rike er. Det betyr: Drikk på dine samme barene som dem, spis på de samme restaurantene og ellers driv med de samme sportene som dem.
• (...) anbefales spesielt å jobbe som resepsjonist på femstjerners hotell eller å jobbe som flyvertinne (helst på en privat jetfly).
• Studér klassisk litteratur, musikk, kunst og økonomi.
• Bruk penger
• Prat aldri om penger. Selv om det er dem du er ute etter så gjelder det å ikke vise det.

Så nå ska eg ble flyvertinna og få meg en mann med penger i rauå!!!

Min reaksjon på frykt

I dag har jeg gjort noe av det jeg er reddest for i hele verden - jeg har vært hos tannpleier. Jeg har to traumatiske opplevelser hos tannlegen. Da jeg var åtte og 16 år gammel måtte jeg borre i tennene. En intens smerte. Når jeg får brevet fra tannlegen om at jeg må komme på kontroll, begynner det å bygge seg opp en frykt om at jeg skal måtte oppleve denne smerten en gang til. For psykologspirer: her er en slags gjennomgang av min fryktreaksjon og avreagering:

Fryktreaksjon
1. Jeg kommer inn på venterommet, og hjertet begynner å slå med en rytme på omlag 200 slag i minuttet (jeg tuller ikke).
2. Jeg setter meg ned og skal prøve å "slappe av" med et blad. Pusten blir anstrengt, jeg må konsentrere meg om å puste. (Breathe, breathe, I can see the head...)
3. Jeg prøver å lese en interessant artikkel om ulike treningsformer, men blikket dras mot bilder av syreskadde tenner på veggen, som viser folk som har drukket for mye brus, og jeg blir livredd, for jeg har drukket for mye brus.
4. En koselig kvinne roper meg inn, og jeg må inn i torturkammer nummer 1: røntegenrommet. Med mine tidligere omtalte pusteproblemer, er det ikke bare lett å ha en svær dings i munnen. Jeg prøver så godt jeg kan å puste gjennom nesen, mens jeg skjelver.
5. Torturkammer nummer 2: tannlegestolen. Mens hun studerer bildene, er jeg anspent i hele kroppen.
6. LETTELSE i det hun sier at hun ikke kan se noen hull. 50 prosent av musklene går tilbake til vanlig, avslappet modus.

Avreagering:
1. Jeg betaler gladelig 360 kroner for å bli fortalt at jeg ikke har hull, og at det er to år til neste gang.
2. En ubegripelig tatletrang. Jeg snakker med tannpleieren som jeg aldri har truffet før, med eldstebroren i menigheten, som jeg tilfeldigvis treffer utenfor tannlegen, med tanten min, og jeg vil bare snakke med mamma, men hun er på jobb.
3. Shopping... Et nytt skjørt (trenger det til Kenya) og en ny badeshorts.
4. Skriver blogginnlegg.

NULL HULL:)