Berit

Her faar du en egen post paa bloggen min, bare fordi du er saa snill at du stikker innom Kenya paa vei til Asia! Kenyalt!

Stilige figurer!

Aa, hvor er vi naa??

Vi sitter og rir paa kamelen Klara

Jeg tror vi maa vere midt i Sahara (eller Mombasa)

Ola kabolabola

Ola kabola

Ola kabolabola

Jada jada jada

Oki, jeg har hatt en fantastisk god ferie, og det er vel grunnen til usannsynlig liten aktivitet paa bloggen i det siste! Berit er paa besok hos meg (Berit er sostera mi for de som ikke vet det). Vi har vert paa kysten, det vil si Mombasa, Diani Beach og Malindi. Strand, vakre oyer, snorkletur, delfintur. Slappe av. Aper i hagen som klatrer inn under taket paa hytta vi bor i. Avslapping, hakuna matata og ris kokt i kokosolje. Nam!!


Vi var i en liten landsby som heter Ngomeni, og der traff vi denne skjonnasen!
Stilig kano??

Og litt ymse

Lenge siden jeg har lagt ut bilder naa...

Bursdagskaka mi! Det var en kjempekjekk bursdag jeg hadde (7.feb hvis dere skulle ha glemt meg...). Spiste paa Java, Dormans og levende musikk paa Serena Hotel, som er det fineste i Nairobi. Bandet sang for meg mens kelneren bar inn denne kaka. Jeg ble lettere griserosa og en smule forlegen, men det var kjekt ogsaa!
Joseph, den faste taxisjaafoeren vaar og vaar aller beste venn maa selvfolgelig med. Her er vi i restauranten hans "California Hotel". Den ligger like i utkanten av Kibera, Afrikas storste slum. Restauranten er et lite hus med blikkvegger og et lite kjokken. Men Joseph er utrolig stolt over den.

Magetrøbbel...

Mageproblemer er et velkjent fenomen på reiser til Afrika, og heller ikke det fantastiske Team Kenya slipper unna slikt. Etter at Finni på torsdag fikk konstatert at han har tyfoid, rushet teamet til Thika Road Health Centre for sjekk.
Hos legen var det først måling av blodtrykk og feber. Legesekretæren stakk et termometer under t-skjorta mi, sånn at det så vidt gikk under armen, og kunne etter kort tid fortelle meg at jeg hadde 35 grader...
Marianne ”Isn’t that a little low??!?”
Sekretær: “No, it hasn’t gotten very hot outside yet…”
Hmm… Ikke noe: “maybe we should do it one more time, I don’t think the thermometer was placed quite correctly…”
Så var det blodprøve og en unevnelig prøve. Og legen kunne omsider fortelle meg at det ikke er rart at magen min har mistrivdes litt de siste månedene. Men jeg skal ikke gå i detaljer...
Da jeg fikk resultatet av prøvene, fikk jeg først høre at det ikke var noe i veien med meg, og gikk glad og fornøyd ut i venterommet for å spille ”Bounce” på mobilen min. Siste kommentar før jeg gikk ut døra hos legen, var om journalen til Marit; ”This girl has problems!” (Taushetsplikt, du liksom..)
Marit kom ut og hadde fått vite om problemene sine. Men det viste seg at det ene problemet var mitt... Mitt ark hadde blitt stiftet fast til hennes, og de hadde gitt henne et ark der det sto om hva som feilte meg...
Jeg er nå ferdig med en tredagers pillekur, og magen min protesterer ikke i dag! For første gang på veldig, veldig lenge! Og jeg er den eneste tyfoidfrie på Team Kenya.
Resultat: Jeg må ta vekk en av gledene mine på ”ting som gjør meg glad”-lista, nemlig å kjøpe kenyansk ”fast food”. Da jeg fortalte naboen vår, Masibo, om det, bare lo han. Og jeg kan ikke spise mat som blir laget i slummen, så jeg må ta med ekte, norsk matpakke på jobb. Nedtur!