Jeg bor sammen med disse to vakre jentene i leiligheten på Våland. Fra bartekvinnen mot høyre: Mona Elin Fredriksen, 29 og Birgitte Vassbø, 24. Også kalt Melin og Bridget Jones:)
18 desember.....
10 timer siden
torsdag, september 27, 2007
mandag, september 24, 2007
to ting i dag har gjort meg sinnsykt lykkelig...
avslutningen på en sang vi lærte på koret i dag. Det var så harmonisk og vakkert og helt perfekt...
å hoppe i sølepytter iført mine utrolig snasne lilla støvler. da jeg hoppet i en ekstra dyp sølepytt sprutet det vann opp i ansiktet mitt...
å hoppe i sølepytter iført mine utrolig snasne lilla støvler. da jeg hoppet i en ekstra dyp sølepytt sprutet det vann opp i ansiktet mitt...
søndag, september 23, 2007
Hvorfor??
Hvorfor er det så vanskelig å lese til eksamen??
Særlig når det jeg leser engasjerer meg sånn. At øyer synker i havet, andre steder opplever tørke og vi kan risikere å miste Golfstrømmen på grunn av global oppvarming. At mange millioner mennesker er på flukt, enten til et annet land eller er internt fordrevet. At av verdens ca 6,5 milliarder mennesker lever omlag en milliard for under 1 UD$ dagen.
Det er vanskelig å lese, fordi det provoserer sånn. I morgen skal jeg prøve å få det ut på papiret. Og jeg håper det blir en del av meg videre også, slik at jeg ikke blir en uengasjert, lat person som ikke har større problemer enn at prisen på melk er gått opp 50 øre!
Særlig når det jeg leser engasjerer meg sånn. At øyer synker i havet, andre steder opplever tørke og vi kan risikere å miste Golfstrømmen på grunn av global oppvarming. At mange millioner mennesker er på flukt, enten til et annet land eller er internt fordrevet. At av verdens ca 6,5 milliarder mennesker lever omlag en milliard for under 1 UD$ dagen.
Det er vanskelig å lese, fordi det provoserer sånn. I morgen skal jeg prøve å få det ut på papiret. Og jeg håper det blir en del av meg videre også, slik at jeg ikke blir en uengasjert, lat person som ikke har større problemer enn at prisen på melk er gått opp 50 øre!
onsdag, september 05, 2007
Innlegg nr 97
Nå nærmer jeg meg mitt 100. innlegg her på min fine, lille blogg som så fint fikk tittelen "Tenk, lek og ver glad" en gang i fjor da jeg bestemte meg for å dele mine tanker med omverdenen. Noen innlegg er rare, noen er bare teite, noen er seriøse og noen er poetiske.
Om litt reiser jeg til Thailand, og jeg tipper bloggen blir sånn ca passe mye brukt der, jeg skal være der i en måned og får sikkert (forhåpentligvis) noen slags inntrykk som jeg kan formulere i ord og bilder.
Jeg og Mona Elin var på Shrek den tredje i dag. Hmmm... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den, det var en liten nedtur i forhold til den første og den andre. Men kanskje jeg bare tenkte sånn siden alle kritikere har gitt den et dårlig terningkast? Er vi ikke alle noen bjellesauer som løper etter østfoldbanen i stedet for å sitte på (halvsitat fra Odd Børretsens vakre vise om måkene). Altså: vi vil ikke gå så langt som å gå inn på toget og sette oss godt tilrette i vogna, men vi løper gjerne etter, bare for å se hvilken retning det hele tar.
Jeg håper at om ikke så altfor lenge, feks etter dette skoleåret, er jeg en av disse stemmene som kalles journalister, som gir en liten retning for hvordan folk tenker. For en makt. I alle saker, fra hvordan man bør tenke om u-lands-gjelda til hva man skal synes om Paris Hiltons fengselsturer, har journalisten makt til å velge ut saker, vinkle og la sin mening skinne gjennom (selv om man faktisk ikke skal gjøre det).
Men som vi lærer på studiet mitt nå: man kan ikke ikke-kommunisere. Alt jeg gjør forteller noe om meg. Om jeg sitter med hodet i hendene eller med rak rygg på forelesningene. Om jeg velger å ta på meg en av de fargerike tunikaene mine eller en kjedelig, grå genser (og at jeg stemplet genseren som kjedelig). Alt har noe å si. Det er kanskje det jeg vil si med dette innlegget også. På min vei mot innlegg nr 100. Jeg har sagt mye rart på bloggen min, og på en eller annen måte har det sagt noe, både om meg, og om det jeg har skrevet om.
Om litt reiser jeg til Thailand, og jeg tipper bloggen blir sånn ca passe mye brukt der, jeg skal være der i en måned og får sikkert (forhåpentligvis) noen slags inntrykk som jeg kan formulere i ord og bilder.
Jeg og Mona Elin var på Shrek den tredje i dag. Hmmm... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den, det var en liten nedtur i forhold til den første og den andre. Men kanskje jeg bare tenkte sånn siden alle kritikere har gitt den et dårlig terningkast? Er vi ikke alle noen bjellesauer som løper etter østfoldbanen i stedet for å sitte på (halvsitat fra Odd Børretsens vakre vise om måkene). Altså: vi vil ikke gå så langt som å gå inn på toget og sette oss godt tilrette i vogna, men vi løper gjerne etter, bare for å se hvilken retning det hele tar.
Jeg håper at om ikke så altfor lenge, feks etter dette skoleåret, er jeg en av disse stemmene som kalles journalister, som gir en liten retning for hvordan folk tenker. For en makt. I alle saker, fra hvordan man bør tenke om u-lands-gjelda til hva man skal synes om Paris Hiltons fengselsturer, har journalisten makt til å velge ut saker, vinkle og la sin mening skinne gjennom (selv om man faktisk ikke skal gjøre det).
Men som vi lærer på studiet mitt nå: man kan ikke ikke-kommunisere. Alt jeg gjør forteller noe om meg. Om jeg sitter med hodet i hendene eller med rak rygg på forelesningene. Om jeg velger å ta på meg en av de fargerike tunikaene mine eller en kjedelig, grå genser (og at jeg stemplet genseren som kjedelig). Alt har noe å si. Det er kanskje det jeg vil si med dette innlegget også. På min vei mot innlegg nr 100. Jeg har sagt mye rart på bloggen min, og på en eller annen måte har det sagt noe, både om meg, og om det jeg har skrevet om.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
