Høstbad

I natt bada jeg klokka halv to. Sammen med Helene og Silje, på Kvalvåg. Det var ikke så veldig kaldt.

Trønderfrelse

Dette er historien om da Mariannes hjerne et lite øyeblikk koblet ut, og hun ble reddet av en snill trønder. Fortalt i 1. person entall, for å få nærhet til historien, og fordi det er meg dette handler om.
Jeg hadde kjørt langt og lenger enn langt, helt fra Haugesund til Kvadrat. I mitt stress og kaos, trodde jeg jeg hadde mistet mitt ferjekort, og satte alle kluter til for å finne det, på parkeringsplassen ved Kvadrat. Før jeg visste ordet av det hadde jeg klart å låse alle dørene til bilen. Og hvor var jeg? Jo, jeg var utenfor bilen. Og hvor var bilnøkkelen? Jo, den var inne i bilen. Jeg kjente et snev av panikk komme sigende. Hva gjør man i slike situasjoner. Min telefon var innelåst i bilen, må vite. Jeg så meg rundt i området. Mange tomme biler, lite folk. Men hei, hva skuet mitt øye? NAF! Jeg gikk ned på lette skritt, mot resepsjonen. Stengt. Panikk. Jeg så meg rundt, fikk øye på en åpen dør, og tuslet inn. To menn sto der, og jeg fikk lagt frem mitt ærend.
"Jeg har gjort noe dumt".
"Har du låst nøkkelen inne i bilen", kom det spontant fra den ene, og jeg ante at hjelpen kunne komme fra ham, en trønder. Kom jeg meg likevel fra Kvadrat med bil, penger og mobil i behold? NAFmannen blåste opp en slags pute i døråpningen min, og lirket opp låsen med en lang stålgreie. Reddet. Jeg kunne gå inn i bilen, hente nøkkelen, låse bilen fra utsiden, og gå inn på en altfor kort shoppingrunde på Kvadrat, Norges største shoppingsenter, som da var grunnen til at jeg hadde valfartet dit.
Kvadrat - du leter ikke, du finner!

Hei tante Ingunn og Helene

:)

Hei Therese!

Går ut fra at du e ca den einaste som lese bloggen min, så nå ska du få ein hilsen her fra Tenk, lek og ver glad!
Kose du deg i oljebyen? Kanskje eg komme ner te helgå.

Kos deg, frøken forlova! Komme kanskje sterkere tebage ein aen gang!
Your sister in JKR